Våre historier

 

 

Vår lille solstråle

 

← Tilbake til Våre Historier

 

Vår lille solstråle ble født Mai 2015. Allerede 4 dager gammel startet gråtingen! 17 timer i døgnet gråt hun. Kolikk sa de, men hva er vel kolikk da?

“Spedbarnsgråt som varer minst 3 timer om dagen, 3 dager i uka, i 3 uker i strekk”, det er kolikk. Men hvorfor gråter barnet da? Vi spurte dette spørsmålet hver gang vi var hos helsestasjon eller lege.

Svaret vi fikk var som oftest “det vet vi ikke, men vi tror det dreier seg om umodent tarmsystem”. Vi fikk beskjed om at det kom til å bli bedre ved 3 måneders alder, så vi holdt pusten vi.

3 måneder gikk og hun gråt enda 17 timer i døgnet. Til slutt kuttet mamma gluten, og da gikk hun over til å gråte “bare” 3-6 timer i døgnet og sov relativt greit når hun først sovnet. Men bare helt til vi startet med fast føde 1 mnd senere.

Vi var oppe på natten hvert 20 minutt og vugget i alt fra 10 minutter til 1 time på vogna, gikk på 3-timersskift for at begge skulle få seg litt sammenhengende søvn. Vi prøvde alt!

Hun spiste å spiste hver natt. Var hun sulten? Fikk hun ikke nok? Vi gikk over til delamming og til slutt fikk hun amme på fulltid. Enda på 1 årsdagen hennes spiste hun minst 4 flasker mme i løpet av natta.

Hvorfor spiste hun ikke vanlig mat?! På dagen sov hun nesten ikke. Hun hadde 20 minutterslurer, og det krevde at vi måtte vugge hardt på vogna i minst 30 min før hun sovnet.

Vi dro til legen, men legen mente at hun bare var vanskelig og vi måtte prøve sovemedisin. Jeg nektet, for jeg ville sjekke alt det fysiske før vi begynte å gi henne sovemedisiner. Vår fastlege var ute i mammapermisjon, så det var mange vikarer ute å gikk.

6 forskjellige leger måtte til før vi endelig møtte en lege som trodde på oss når vi sa at vi trodde hun slet med noe, og vi ble henvist til ØNH.

Ved 15 mnd begynte hun i barnehage og de sluttet å gi flaske før hun skulle sove på dagen. Brått begynte hun å legge seg selv. Ved 18 mnd sluttet vi å gi flaske på kvelden også, plutselig ble kveldene noe lettere.

Hun la seg selv til å sove i senga uten gråt, men kunne bruke 2 til 5 timer på å sovne enda. Våknet også en drøss med ganger midt på natta. Dog kunne vi endelig samsove, og det gjorde ting litt lettere for da merket vi ikke like mye til oppvåkningene.

Rundt denne tiden kom vi endelig inn hos ØNH som ikke fant annet enn sårt svelg og røde ører, “og det var jo ikke så rart siden hun hadde vært forkjølet i et halvt år nå”. Men ingen tegn til store mandler eller noe annet bekymringsverdig. Vi fikk beskjed om å komme tilbake om 3 mnd.

I mellomtiden hadde hun fått diagnosen astma og gikk fast på medisiner for det, i tillegg til at hun hadde vært i undersøkelse for hjertet da hun til stadighet ble blå rundt munnen. Men neida, hun var frisk som en fisk! Sa de.

Rett før 2 årsdagen hennes fikk vi nok, offentlig ØNH fant nok en gang ingenting og ville fjerne mandler bare på grunnlag av at hun sov “litt” dårlig.

Vi tok kontakt med privat barnelege og fikk vurdering der. Det tok ikke lange tiden før jenta vår plutselig satt der med diagnosen gastroøsofageal reflukssykdom på papiret og daglig 5 forskjellige medisiner (i de verste periodene 7).

Etter medisinering har hun femdoblet matinntaket, sovner mye fortere og sover generelt bedre om natten. Fingeren hun bruker som suttefinger er fri for sår og sprekker, hun har farger i kinnene og selvom hun alltid har vært en smilende og aktiv jente på dagtid – er hun nå enda mer aktiv.

Vi har ille perioder enda, det går opp og ned og slik er det desverre med alle refluksbarn.

Men totalt sett har jenta vår det endelig bedre!

 

Kristin Johansen

Mor